SpareBank 1 Helgeland is a local bank serving the Helgeland region in Norway. The company provides a range of financial services to private customers, including consumer loans, credit cards, mortgage loans, and bill loans. It offers deposit accounts such as Boligsparing for ungdom (BSU) and general savings products. The bank also provides insurance services, in partnership with Fremtind, and manages digital banking platforms including its main net- and mobile banking services and Spink, a mobile banking application designed for children. SpareBank 1 Helgeland operates as an independent, locally governed entity, focusing on sustainable growth and community support within its specific geographic market.

Summarised from the company's own disclosures, fiscal year ended Oct 2026

Industry Banks - Regional Homepage sparebank1.no/nb/helgeland/privat.html
Sector Financial Services IR page sparebank1.no/nb/helgeland/privat.html
Tags
consumer banking, mortgage lending, mobile banking, insurance distribution, youth savings, local community finance, Spleis, Spink, Fremtind, BSU, Finansportalen.no
Press page —

Metrics

Valuation  
Market cap —
Market cap (USD) —
P/E —
PEG —
P/BV —
P/S —
P/OCF —
P/FCF —
Dividend yield —
Turnover / mcap —
Returns  
ROE 11.1%
ROI 4.3%
ROIC 4.3%
Profit margin 44.9%
Growth  
Revenue growing Yes
Profits growing Yes
Revenue up 3y Yes
Revenue up 5y —
Earnings growth 3y (net profit CAGR) 40.7%
Quality  
Profitable Yes
Margin expanding No
Buying back stock No
Diluting (TTM) No
Debt/Equity —
Podcast bulls (TTM) Sign up
Podcast bears (TTM) Sign up
Podcast sentiment (TTM) Sign up
Podcast sentiment % (TTM) Sign up
News sentiment (TTM) 0
Quality score —
Insiders  
Buys, 1w Sign up
Buys, 1m Sign up
Buys, 1y Sign up
Sells, 1w Sign up
Sells, 1m Sign up
Sells, 1y Sign up

Sign up to see this company's insider trades

Figure FY 2024 FY 2023 FY 2022 FY 2021
Revenue 1.271B 1.203B 919M 680M
Net profit 571M 490M 445M 205M
Free cash flow -200M 1.804B 3.841B -612M

Sign up to see institutional holdings

Sign Up

Podcast Mentions

Sign up to see podcast mentions and sentiment

Sign Up

  1. oktober 2026

Over halvparten av bedriftene på Helgeland driver med overskudd, men for mange driver med i negativt driftsresultat. Samtidig har mange tro på framtiden, og enkelte næringer og regioner peker seg tydelig ut med vekst. Det er hovedbildet i årets HelgelandsPuls 2026.

– De gode gjør det godt, mens de som sliter opplever at utfordringene blir enda større. Det er kanskje det tydeligste bildet vi ser i årets undersøkelse, sier Bjørn-Tore Brønlund, direktør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Helgeland.

Undersøkelsen bygger på regnskapstall og forventninger fra rundt 300 bedrifter på Helgeland, og viser et næringsliv som fortsatt preges av flere krevende år. Samtidig finnes det lyspunkter som gir grunn til optimisme.

Vil du lese flere nyhetssaker fra Drivkraftkonferansen?

Få med deg flere høydepunkter fra årets konferanse.

Les mer her

Mange sliter med lønnsomheten

Den største utfordringen for næringslivet er først og fremst lønnsomheten.

I Rana hadde 49 prosent av selskapene negativt driftsresultat i 2025. Tilsvarende andel var 43 prosent i Vefsn og 40 prosent i HALD-regionen. I Brønnøy hadde 39 prosent negativt årsresultat.

– Vi har hatt flere år med motbakke etter pandemien. Mange bedrifter har vært flinke til å tilpasse seg, men tallene viser at altfor mange fortsatt har svak lønnsomhet, sier Brønlund. Og for mange har for lav egenkapital til å kunne vokse ytterligere eller tåle fortsatt dårlige driftsresultat.

Men, bildet varierer betydelig fra region til region.

Vefsn hadde en omsetningsvekst på 7 prosent i 2025, mens HALD-regionen økte omsetningen med 9 prosent etter nedgang året før. Brønnøy holder et stabilt nivå. Rana opplevde derimot en nedgang på 19 prosent i gjennomsnittlig omsetning til 14,4 milliarder kroner, blant annet påvirket av Nova Sea-transaksjonen.

Selv om mange bedrifter sliter, er det fortsatt optimisme flere steder på Helgeland.

Omtrent én av tre bedrifter tror riktignok at 2026 blir svakere enn året før. Samtidig har virksomhetene i Sandnessjøen- og Mosjøen-regionen større tro på vekst enn resten av Helgeland.

– De gode gjør det godt, mens de som sliter opplever at utfordringene blir enda større. Samtidig ser vi tydelige lyspunkter i flere næringer og regioner på Helgeland, sier Bjørn-Tore Brønlund, direktør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Helgeland.

Reiselivet gir grunn til optimisme

Mens flere tradisjonelle næringer møter utfordringer, peker reiselivet seg ut som et av de klareste lyspunktene.

Undersøkelsen beskriver både vekst og et betydelig uforløst potensial i reiselivsnæringen. Også havbruk og fiskeri står sterkt, mens landbruk og skogbruk har opplevd bedre inntekter enn tidligere.

Samtidig trekkes eiendom fram som en bransje med store utfordringer, og bygg- og anleggsnæringen er inne i en periode med betydelige endringer.

Samarbeid trekkes fram som løsningen

Et av de tydeligste budskapene fra årets Helgelandspuls og Brønlund er klart: Vi må bli bedre på samarbeid, både på tvers av bransjer og kommunegrenser.

Tre av fire bedrifter mener det er nødvendig å styrke samarbeidsklimaet i næringslivet for å skape ny vekst på Helgeland. Både samarbeid mellom bedrifter og mellom næringsliv og offentlig sektor trekkes fram som viktig. Spesielt samarbeidet med det offentlig som flere svarer er blitt dårligere siden forrige måling.

– Helgeland har store muligheter. Men skal vi lykkes, må vi bli flinkere til å dele kompetanse, ressurser og muligheter på tvers av både bransjer og kommunegrenser, sier Brønlund.

Helgelandspuls 2026

Helgelandspuls er en årlig temperaturmåling av næringslivet på Helgeland. Undersøkelsen bygger på regnskapstall og svar fra rundt 300 bedrifter om forventninger til omsetning, lønnsomhet, investeringer, ordreinngang og årsverk.

Utvalgte funn:

  • 49 % av selskapene i Rana har negativt driftsresultat.

  • 43 % av selskapene i Vefsn har negativt driftsresultat.

  • 40 % av selskapene i HALD har negativt driftsresultat.

  • 39 % av selskapene i Brønnøy har negativt årsresultat.

  • Omsetningen økte med 7 % i Vefsn.

  • Omsetningen økte med 9 % i HALD.

  • Omsetningen falt med 19 % i Rana.

  • Investeringsviljen er på sitt laveste siden undersøkelsen ble startet`

  • Én av tre bedrifter tror 2026 blir svakere enn 2025.

  • 75 % mener bedre samarbeid er nødvendig for å skape ny vekst på Helgeland.

Relaterte artikler

– Skap Helgelands svar på NATO-alliansen

Når noen må gå

Skyggekrigen som gjør din bedrift til det neste spionmålet

Ledelse i urolige tider: Mennesker, relasjoner og retning

Glem sikkerhetsnettet: I neste krise må du redde staten

Relaterte tema

#Drivkraftkonferansen#Nyheter#Aktuelt

Dette er et dialogvindu der du kan velge hvilke informasjonskapsler du ønsker å aksepterer fra oss.

Bruk av informasjonskapsler

Teknisk

For at nettsidene skal fungere, må vi bruke tekniske informasjonskapsler. Denne kan derfor ikke slås av

Godta alleKun nødvendige

Tillat funksjonelle

Kryss av hvis du vil slippe å gjøre de samme valgene hver gang du er på nettsidene våre. Funksjonelle informasjonskapsler lagrer opplysninger om din bruk av nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort, slik at du kan få funksjonalitet tilpasset deg

Tillat statistikk

Kryss av hvis du vil at nettsidene våre skal bli bedre og enklere å bruke. Informasjonskapslene lagrer statistikk, og brukes for å analysere hva du gjør på nettsidene. Denne informasjonen hjelper oss til å forstå hvordan nettsidene blir brukt, noe som gjør at vi kan forbedre oss

Tillat tilpasset markedsføring

Kryss av hvis du vil ha innhold som er tilpasset deg. Informasjonskapslene samler informasjon om ditt bruksmønster og dine interesser. Dette gjør at vi kan gi deg mer relevant og tilpasset markedsføring, også gjennom våre samarbeidspartnere, på for eksempel nettsider, annonser og i sosiale medier

Lagre innstillinger

– Skap Helgelands svar på NATO-alliansen Bull 0 Bear 0 Other
  1. september 2026

Hvordan møte uro og usikkerhet? Nøkkelen er å bygge relasjoner og bestemme deg for at du bare skal gjøre det kun du er god på.

Denne analysen ble fremmet av Gjermund Eide under årets Drivkraftkonferanse i Mosjøen. Eide har 40 års erfaring fra Forsvaret, hvor han blant annet jobbet i 10 år som militær rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO.

– Hvis du måker snø, er det alltid lurt å måke litt for naboen også. Alle trenger et godt forhold til naboen, sa Eide.

Se stream fra Drivkraftkonferansen

Du kan se alle foredragene fra konferansen her:

Gå til stream

Bedre og tettere samarbeid

Noe han mener er direkte overførbart til næringslivet. Og for et Helgeland med store utfordringer, mente Eide at det ville være en stor fordel hvis man klarte å skape et bedre og tettere samarbeid på tvers av kommune- og næringsgrenser.

Dette ble illustrert med en fortelling om hvordan Jens Stoltenberg over lang tid jobbet for å skape et tettest mulig forhold til Tyrkias president Erdoğan. Dette fikk avgjørende betydning da Tyrkia nektet å gå med på at Sverige skulle bli NATO-medlem.

Personlige forpliktelser

– Da tok Stoltenberg kontakt med Erdoğan og sa at dette kom til å sette dem begge i et dårlig lys. Hvorpå Erdoğan svarte at han aldri ville gjøre noe som satte Stoltenberg i et dårlig lys.

Dermed ble det grønt lys, og Eide slo fast at dette var et svært godt eksempel på hvor avgjørende det er å bygge allianser.

Noe annet han lærte av Stoltenberg, var viljen til å delegere:

– Jeg skal kun gjøre det bare jeg kan gjøre, var Stoltenbergs standpunkt.

Noe Eide mener dagens næringslivsledere kan lære mye av:

– Du må ikke ha hånda på rattet hele tiden. Rendyrk styrkene dine og konsentrer deg om dem.

DEN UROLIGE TIDEN: – Når USA plutselig slår fast at de vil overta store deler av nordområdene, så har du fått en situasjon som er komplett uvirkelig. Men vi må forholde oss til det som skjer, sa Gjermund Eide.

– Vi har ressursene

Med bakgrunn i det som har skjedd etter at president Donald Trump har skapt en kløft mellom USA og Europa og sådd tvil om hvor mye landet vil bidra med inn i NATO, pekte Eide på at vi må være forberedt på å dra en større del av lasset.

– Europa har ressursene, men det vil kreve en brutal prioritering hvor pengene blir overført fra kommuner til forsvar og totalforsvar.

Det er her han mener at næringslivet kan lære noe. Det finnes nok ressurser på Helgeland hvis man bare samler dem og prioriterer riktig. Samhold og samarbeid kan skape stor styrke.

For ingen vet når krisen rammer, slik den gjorde for 25 år siden da to fly ble styrt inn i Twin Towers.

FRA DEMOKRATI TIL FANTASI: – Du kan jo lage en julequiz hvor du spør om isbjørner spiser pingviner, sa Gjermund Eide, som en kommentar til at Donald Trump la ut et bilde av seg selv og en pingvin da USA proklamerte at de ville overta Grønland.

De tunge beslutningene

En hendelse som endret verden én gang for alle. Hvor norske soldater plutselig var i strid i Afghanistan. Hvor Eide selv var sjef og opplevde å miste fire soldater. Det var fire kister som måtte sendes hjem:

– I ettertid tenkte jeg mye på om dette var min feil. Var det min ordre som hadde sendt dem i døden?

Konklusjonen ble til slutt at ordren var rett, selv om konsekvensene ble brutale:

– Vår jobb var ikke å sitte inne i en leir, vi skulle ut og patruljere, vi skulle bistå de lokale styrkene.

De viktige verdiene

Da temaet for årets Drivkraftkonferanse var «Lederskap i urolige tider», hadde Eide solid erfaring fra nettopp dette.

– Du må bygge lederskapet ditt på noen verdier, var hans klare oppfordring.

Det betyr at du må gjøre det rette, ikke bare det som fungerer. For det er fort gjort å forveksle ting. At det fungerer, er aldri et bevis på at det er det rette.

Så må du ha respekt for mennesker, oppdrag og organisasjon.

– Som leder følger det automatisk med et ansvar. Men ansvar er et sammensatt ord, understreket Eide.

Det innebærer ansvar for egne handlinger, for å løse oppdraget du er satt til, og ansvaret for dem som er rundt deg.

DEN PLUTSELIGE KRISEN: Ingen hadde forventet 9/11. Dette endret verden én gang for alle. – Det er derfor næringslivet bør skape sin egen forsvarsallianse, slik at de kan møte brå motgang med felles innsats, fremførte Gjermund Eide under årets Drivkraftkonferanse.

Mot i motbakke

Til slutt må du ha mot.

Mot til å handle.

Mot til å ta beslutninger.

Til å stå for dem – også når det koster.

Slik han måtte da fire soldater døde på hans vakt.

Men det som blir sluttpoenget, enten det handler om militærmakt eller næringsliv i motbakke, det er at du aldri må gi opp:

– Da Russland angrep Ukraina, var konklusjonen til ekspertene i NATO at landet kom til å falle i løpet av 4–5 uker.

Nå, 237 uker senere, er konklusjonen følgende:

– Ukraina kan ikke tape krigen.

Relaterte artikler

Flertallet går med overskudd, men forskjellene er store

Når noen må gå

Skyggekrigen som gjør din bedrift til det neste spionmålet

Ledelse i urolige tider: Mennesker, relasjoner og retning

Glem sikkerhetsnettet: I neste krise må du redde staten

Relaterte tema

#Drivkraftkonferansen#Nyheter#Aktuelt

Dette er et dialogvindu der du kan velge hvilke informasjonskapsler du ønsker å aksepterer fra oss.

Bruk av informasjonskapsler

Teknisk

For at nettsidene skal fungere, må vi bruke tekniske informasjonskapsler. Denne kan derfor ikke slås av

Godta alleKun nødvendige

Tillat funksjonelle

Kryss av hvis du vil slippe å gjøre de samme valgene hver gang du er på nettsidene våre. Funksjonelle informasjonskapsler lagrer opplysninger om din bruk av nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort, slik at du kan få funksjonalitet tilpasset deg

Tillat statistikk

Kryss av hvis du vil at nettsidene våre skal bli bedre og enklere å bruke. Informasjonskapslene lagrer statistikk, og brukes for å analysere hva du gjør på nettsidene. Denne informasjonen hjelper oss til å forstå hvordan nettsidene blir brukt, noe som gjør at vi kan forbedre oss

Tillat tilpasset markedsføring

Kryss av hvis du vil ha innhold som er tilpasset deg. Informasjonskapslene samler informasjon om ditt bruksmønster og dine interesser. Dette gjør at vi kan gi deg mer relevant og tilpasset markedsføring, også gjennom våre samarbeidspartnere, på for eksempel nettsider, annonser og i sosiale medier

Lagre innstillinger

  1. september 2026

Etterretningen har endret karakter. Når de teknologiske brannmurene blir høyere, leter russiske og kinesiske tjenester etter svakheter på innsiden. Tidligere E14-sjef Ola Kaldager advarer: Nå er det norske underleverandører og universiteter som står i frontlinjen.

Ola Kaldager bygget på 1990-tallet opp Forsvarets hemmelige etterretningsgruppe E14. Seksjonen støttet norske styrker gjennom menneskebasert informasjonsinnhenting (HUMINT) i krevende konfliktområder.

Under årets Drivkraftkonferanse i Mosjøen var budskapet krystallklart:

– Trusselbildet mot norske virksomheter er mer komplekst enn på lenge, og den menneskelige faktoren er mer sentral enn noen gang.

Se stream fra Drivkraftkonferansen

Du kan se alle foredragene fra konferansen her:

Gå til stream

Mennesket er svakeste ledd

Virksomheter er i dag langt bedre sikret mot digitale inntrengningsforsøk enn for få tiår siden. De tekniske sikkerhetssystemene er kraftig styrket.

– Dette betyr at fremmed etterretning må finne andre inngangsveier. Konsekvensen er at oppmerksomheten flyttes mot innsidere. De leter etter mennesker som allerede har legitim tilgang til systemer, infrastruktur og verdifull informasjon, understreket Kaldager.

Motivasjonen for å la seg rekruttere til spionasje varierer sterkt. Ifølge Kaldager er utslagsgivende faktorer ofte ideologi, økonomisk vinning, spenning eller et rent ønske om å tilfredsstille eget ego.

NYE BAKDØRER: – Dagens virkelighet gjør at oppmerksomheten flyttes mot innsidere. De leter etter mennesker som allerede har legitim tilgang til systemer, infrastruktur og verdifull informasjon, understreket Ola Kaldager

Sosiale ferdigheter som våpen

For å identifisere disse sårbarhetene prioriterer fremmede tjenester sosial interaksjon. Erfaringene fra Kaldagers egne E14-operasjoner viser at effektiv informasjonsinnhenting ofte handler mer om sosiale ferdigheter enn teknisk bakgrunn.

Evnen til å skape kontakt, bygge tillit gjennom uformell "smalltalk" og etablere troverdige dekkhistorier er kjerneelementer i etterretningshåndverket. Det er nøyaktig disse metodene som i dag rettes direkte mot sivile nordmenn.

TEKNIKK ER IKKE NOK: Det er vel og bra med teknisk overvåking, som her ved et E-3 Sentry, et overvåkingsfly som brukes til å søke etter og spore fiendtlige fly og skip. Men tlil sjuende og sist er det HUMINT, menneskelig etterretning som vil avgjøre kampen.

Talentspotting i akademia

Norske universiteter og høgskoler utgjør en særlig interessant arena for utenlandsk etterretning. Sektoren er attraktiv fordi den fungerer som et knutepunkt der fremtidens beslutningstakere formes. Dagens studenter er tross alt morgendagens forskere, ingeniører, politikere og næringslivsledere.

Etterretningstjenester benytter derfor akademia til systematisk talentspotting:

  • Kartlegging av nettverk: Tjenestene observerer hvem som samhandler for å identifisere sosiale og faglige knutepunkter som kan utnyttes på sikt.

  • Utnyttelse av åpenhet: Den stolte akademiske tradisjonen for fri informasjonsdeling utnyttes kynisk til å bygge relasjoner under dekke av legitimt forskningssamarbeid.

  • Falsk trygghet: Til tross for profilerte spionasjesaker ved NTNU og UiT, preges utdanningssektoren fremdeles av en holdning om at man «ikke har noe å skjule».

Kampen om nordområdene

Næringslivet står overfor nøyaktig det samme presset, spesielt i Nord-Norge. Etter 15 år i landsdelen observerer Kaldager et systematisk og økende trykk fra utenlandske aktører.

– Russiske og kinesiske tjenester har ulik tilnærming, men de deler strategiske mål og antas å samarbeide godt. For Russland er fokuset primært rettet mot militære interesser og nasjonal sikkerhet.

– For Kina, som nå definerer seg selv som en «arktisk stat», omfatter interessene også handelsruter, råvarer og posisjonering. Norsk infrastruktur, enten det gjelder gassleveranser til Europa eller utvinning av sjeldne mineraler, anses som strategisk kritisk langt utenfor egne landegrenser.

– VI SOV I TIMEN: – Vi trodde de store krisene var over, men det var her vi sov i timen. Vi skjønte ikke hvor den neste trusselen ville komme fra, sa Ola Kaldager.

Underleverandører i blindsonen

I dette stormaktsspillet utgjør norske underleverandører en farlig blindsone. De store, kjente virksomhetene har gjerne bygget robuste sikkerhetsmurer, men de er kritisk avhengige av et enormt nettverk av mindre partnere.

Dersom et lokalt transportfirma, en logistikkpartner eller en mindre IT-leverandør kompromitteres, rammes hovedvirksomheten direkte.

Fremmed etterretning kartlegger systematisk disse verdikjedene for å finne det svakeste leddet. Slik blir vanlige, lokale bedrifter plutselig brikker i internasjonal storpolitikk.

DEN TOTALE SVIKTEN: – Dagens situasjon forsterkes av manglende robusthet i totalforsvaret. Den lange sikkerhetspolitiske "festen" vi opplevde fra 1991, førte til en kraftig nedbygging av sivil-militære beredskapsavtaler, understreket Ola Kaldager.

Hull i totalforsvaret

– Dagens situasjon forsterkes av manglende robusthet i totalforsvaret. Den lange sikkerhetspolitiske "festen" vi opplevde fra 1991, førte til en kraftig nedbygging av sivil-militære beredskapsavtaler.

I dag hviler Forsvarets operative evne tungt på private aktører. Store deler av vedlikehold, transport og logistikk er nå satt ut til sivile selskaper. Samtidig forutsettes det at samfunnet skal understøtte Forsvaret ved en krise, ofte uten at kommuner eller bedrifter aner hvilken rolle de faktisk har.

Legger man til samfunnets enorme sårbarhet for et langvarig strømbrudd – som umiddelbart lammer mobilnett og avgjørende digital infrastruktur – blir utfordringen åpenbar.

Selv i en tid preget av cyberangrep og avansert teknologi, er konklusjonen fra den tidligere etterretningssjefen krystallklar:

– Den aller største sårbarheten forblir mennesket.

Relaterte artikler

Flertallet går med overskudd, men forskjellene er store

– Skap Helgelands svar på NATO-alliansen

Når noen må gå

Ledelse i urolige tider: Mennesker, relasjoner og retning

Glem sikkerhetsnettet: I neste krise må du redde staten

Relaterte tema

#Drivkraftkonferansen#Nyheter#Aktuelt

Dette er et dialogvindu der du kan velge hvilke informasjonskapsler du ønsker å aksepterer fra oss.

Bruk av informasjonskapsler

Teknisk

For at nettsidene skal fungere, må vi bruke tekniske informasjonskapsler. Denne kan derfor ikke slås av

Godta alleKun nødvendige

Tillat funksjonelle

Kryss av hvis du vil slippe å gjøre de samme valgene hver gang du er på nettsidene våre. Funksjonelle informasjonskapsler lagrer opplysninger om din bruk av nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort, slik at du kan få funksjonalitet tilpasset deg

Tillat statistikk

Kryss av hvis du vil at nettsidene våre skal bli bedre og enklere å bruke. Informasjonskapslene lagrer statistikk, og brukes for å analysere hva du gjør på nettsidene. Denne informasjonen hjelper oss til å forstå hvordan nettsidene blir brukt, noe som gjør at vi kan forbedre oss

Tillat tilpasset markedsføring

Kryss av hvis du vil ha innhold som er tilpasset deg. Informasjonskapslene samler informasjon om ditt bruksmønster og dine interesser. Dette gjør at vi kan gi deg mer relevant og tilpasset markedsføring, også gjennom våre samarbeidspartnere, på for eksempel nettsider, annonser og i sosiale medier

Lagre innstillinger

Prompts

SpareBank 1 Helgeland (ticker HELG), listed in Norway.

ETFs Holding SpareBank 1 Helgeland

ETF Weight in ETF Shares Market value As of
DFAX 0.00% 1,326 $ 24.238K Nov 12, 2026
DISV 0.00% 555 $ 10.145K Nov 12, 2026
DXIV 0.00% 16 $ 292.46 Nov 12, 2026
DFIC 0.00% 864 $ 15.793K Nov 12, 2026
DFAI 0.00% 324 $ 5,922.32 Nov 12, 2026